top of page

Ljóssins knörr

– Lysknarren –

(Guðfinna Jónsdóttir's original text)

Roðnar blámöttluð bylgja,
færist bros yfir lönd.
Yzt á glampandi græði
lyftist gullvoðin þönd.
Siglir náttsólar nökkvi
fyrir Norðurlandsins strönd.

Yfir svefnþungum sævi
heldur sólknörrinn vörð,
einn og voldugur vakir
yfir vorgrænni jörð,
varpar logandi leiftrum
inn í ládauðan fjörð.

Ljóssinn sægamm með söngvum
hylla sveinar og víf,
landvörn Íslands, vors ættlands,
og þess einustu hlíf,
tengdan friðarins festum
við þess frelsi og líf.

Út um vonanna voga
skyggnast vorgróin lönd.
Hvergi herfloti húmsins
með sinn hlekk og sín bönd.
Siglir náttsólar nökkvi
fyrir Norðurlands strönd.

 

(gjendikting av Knut Olav Rygnestad)

Den blåmalte bølgen rødmer,
sender smil utover land.
Ytterst på det glitrende havet
synes den gyllne vevens rand.
Nattsolens båt seiler
utenfor Norðurlands strand.

Over det søvntunge havet
seiler solknarren stor,
alene og mektig våker den
over en vårgrønn jord,
kaster brennende lysglimt
inn i en blikkstille fjord.

Lysets måke lovsynges
av unge kvinner og menn,
vårt fedreland, Islands landvern,
og dets beskyttende venn.
Knyttet av fredens rep
til dets frihet og liv er den.

Ut av de håpefulle vikene
speider vårbegrodde land.
Ingensteds er mørkets flåte
med sine lenker og sine band.
Nattsolens båt seiler
utenfor Norðurlands strand.

 

bottom of page