top of page

Tvær systur

– To søstre –

(Guðfinna Jónsdóttir's original text)

Í dalsins kyrrð þær uxu af einni rót,
Tvö yndisblóm, er teygðu sig geislum mót.
Frá himni og jörð þær öðluðust sömu svör,
Því sömu spurnir léku á beggja vör.

Og timinn leið. Svo leiddust þær hönd í hönd
Um heiðan dag á æskunnar furðuströnd,
Og sami eldur í beggja hjörtum brann,
Þær báðar hlutu að elska sama mann.

Sú undi skammt, er öðlaðist lánsins gjöf,
Því annarrar sorg þær lagði báðar í gröf.
Á legstaðnum hvísla reyrstráin raunamál
Um rósir tvær, sem drottinn gaf eina sál.

 

(gjendikting av Knut Olav Rygnestad)

I dalens ro vokste de fra én rot,
To yndige blomster, og solen de bøyde seg mot.
Fra himmel og jord fikk de høre samme svar,
For samme spørsmål begges lepper bar.

Og tiden gikk. De leides, hand i hand
En vakker dag på ungdommens fremmede strand,
Og i begges hjerter tentes den samme brann,
For begge var dømt til å elske samme mann.

Hun forble knapt, hun som mottok lykkegaven,
Mens den andres sorg fikk legge dem begge i graven.
I kirkegårdens rørstrå hvisker vinden et spel
Om to roser som Gud ga en og samme sjel.

 

bottom of page